Helsefremmende tilnærming i møte med foreldre på helsestasjonen – idealer og realiteter: En kvalitativ intervjustudie av helsesykepleieres erfaringer

Tiril Nygård Halvorsen; Eva  Langeland; Ragnhild Sollesnes

doi:10.7557/14.7705

Forfattere

Tiril Nygård Halvorsen Vid vitenskapelige høgskole https://orcid.org/0009-0003-6539-0206
Eva Langeland Høgskulen på Vestlandet https://orcid.org/0000-0003-3594-2877
Ragnhild Sollesnes Høgskulen på Vestlandet https://orcid.org/0000-0002-1551-6603

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.7705

Nøgleord:

foreldre, helsefremming, helsestasjonstjeneste, relasjoner, veiledning

Resumé

Helsefremming er blitt et stadig mer sentralt mål for helsestasjonstjenesten. Hensikten med studien var å utforske og beskrive hva helsesykepleiere forstår med en helsefremmende tilnærming, og hvordan de erfarer å praktisere dette i møte med foreldre på helsestasjonen for barn mellom 0 og 5 år. Artikkelen baserer seg på kvalitative intervju med åtte helsesykepleiere. Datamaterialet ble analysert etter systematisk tekstkondensering. Studien viste at helsesykepleierne hadde intensjoner i tråd med en helsefremmende tilnærming. Helsesykepleierne la vekt på å møte foreldre med en anerkjennende holdning, og på å fremme deres deltakelse og mestringsopplevelse. Imidlertid, tydet funnene på at en paternalistisk undertone fortsatt preget tilnærmingen. Funnene indikerte også at de rammer og krav som helsesykepleierne arbeidet innenfor, kunne virke motstridende og komme i konflikt med ivaretakelsen av en helsefremmende tilnærming.

Metrik

Metrik indlæses ...

Forfatterbiografier

Tiril Nygård Halvorsen, Vid vitenskapelige høgskole

Fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleie, Høgskolelektor

Eva Langeland, Høgskulen på Vestlandet

Fakultet for helse- og sosialvitskap, Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Dr. Polit, Professor i helsevitenskap, spesialsykepleier i psykisk helse

Ragnhild Sollesnes, Høgskulen på Vestlandet

Fakultet for helse- og sosialvitskap, Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Førstelektor

Referencer

Antonovsky, A. (1987). Unraveling the Mystery of Health: How People Manage Stress and Stay Well. Jossey-Bass.

Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1), 11-18.https://doi-org.galanga.hvl.no/10.1093/heapro/11.1.11

Askheim, O.P. (2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid: Floskel, styringsverktøy eller frigjøringsstrategi? Gyldendal Akademisk.

Askheim, O. P. (2020). Brukermedvirkning – fra politikk til praksis: Hvordan implementeres de politiske målsettingene på bakkenivå? Tidsskrift for velferdsforskning, 23 (3), 170-186. https://doi.org/10.18261/issn.0809-2052-2020-03-02

Aston, M., Meagher-Stewart, D., Sheppard-Lemoine, D., Vukic, A. & Chircop, A. (2006). Family Health Nursing an Empowering Relationships. Pediatric Nursing, 32 (1), 61-67.

Boelsma, F., Bektas, G., Wesdorp, C.L., Seidell, J.C. & Dijkstra, S.C. (2021). The perspectives of parents and healthcare professionals towards parental needs and support from healthcare professionals during the first two years of children’s lives. International Journal of Qualitative studies on Health and Well-being, 16, 1-16. https://doi.org/10.1080/17482631.2021.1966874

Clancy, A., & Svensson, T. (2007). ‘Faced’with responsibility: Levinasian ethics and the challenges of responsibility in Norwegian public health nursing. Nursing Philosophy, 8(3), 158-166. https://doi.org/10.1111/j.1466-769X.2007.00311.x

Clancy, A. & Svensson T. (2010). Perceptions of public health nursing consultations: tacit understanding of the importance of relationships. Primary Health Care Research & Development, 11, 363–373. https://doi.org/10.1017/S1463423610000137

Clancy, A. (2020). Fra helsesøster til helsesykepleier: Kjernen i skjønnsutøvelsen. I B.M. Dahl (Red.), Helsesykepleie – En grunnbok (s. 155-170). Fagbokforlaget.

Dahl, B.M., Andrews, T. & Clancy, A. (2014). Contradictory discourses of health promotion and disease prevention in the education curriculum of Norwegian public health nursing: A critical discourse analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 42(1), 32-37. https://doi.org/10.1177/1403494813502585

Dahl, B.M. & Clancy, A. (2016). Meanings of knowledge and identity in public health nursing in a time of transition: interpretations of public health nurses` narratives. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 29, 679-687. https://doi.org/10.1111/scs.12196

Dahl, B.M. (2020). Helsesykepleierens arbeid – utviklingstrekk i et folkehelseperspektiv. I B.M. Dahl (Red.), Helsesykepleie – En grunnbok (s. 39-56). Fagbokforlaget.

Dahl, B.M., Glavin, K., Teige, A.-M., Karlsen, A.-G. & Steffenak, A.K.M. (2022). Norwegian public health nurses` competence areas. Public health nursing, 39(5), 1048-1057. https://doi.org/10.1111/phn.13083

De nasjonale forskningsetiske komiteene (2019, 10. februar). Generelle forskningsetiske retningslinjer. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/generelle/

Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2018). Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR- 2018-10-19-1584). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584

Griffiths, C. A., Ryan, P., & Foster, J. H. (2011). Thematic analysis of Antonovsky’s sense of coherence theory. Scandinavian Journal of Psychology, 52(2), 168–173. https://doi.org/10.1111/j.1467-9450.2010.00838.x

Halvorsen, K., Dihle, A., Hansen, C., Nordhaug, M., Jerpseth, H., Tveiten, S., Joranger, P. & Knutsen I.R. (2020). Empowerment in healthcare: A tematic synhesis and critical discussion of concept analyses of empowerment. Pasient Education and Counseling, 103, 1263-1271. https://doi.org/10.1016/j.pec.2020.02.017

Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31.mai 2023). https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

Høgskulen på Vestlandet (2021, 11.august). Oppbevaring av aktive forskningsdata. 4. Oppbevaring av aktive forskningsdata - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3.utg.). Gyldendal.

Lassemo, E. & Melby, L. (2020). Helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Status utvikling og behov (SINTEF Rapport 2020:01346). SINTEF Digital. https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/handle/11250/2731101

Langeland (2018). Salutogense som forståelsesramme i sykepleie. I Å. Gammersvik & T.B. Larsen (Red.), Helsefremmende sykepleie: i teori og praksis (2.utg.), (s. 157-178). Fagbokforlaget.

Langeland, E., Ausland, L.H., Gunnarsdottir, H., Arveklev, S.H. & Vinje, H.F. (2022). Promoting Salutogenic Capacity in Health Professionals. I M.B. Mittelmark, G.F. Bauer, L. Vaandrager, J.M. Pelikan, S. Sagy, M. Eriksson, B. Lindström & C.M. Magistretti (Red.), The Handbook of Salutogenesis (2.utg.), (s. 611-624). Springer.

Langeland, E., Vaandrager, L., Nilsen, A-B.V., Schraner, M. & Magistretti, C.M. (2022). Effectiveness of Interventions to Enhance the Sense of Coherence in the Life Course. I M.B. Mittelmark, G.F. Bauer, L. Vaandrager, J.M. Pelikan, S. Sagy, M. Eriksson, B. Linström & C.M. Magistretti (Red.), The Handbook of Salutogenesis (2.utg.), (s. 201-219). Springer.

Langeland, E. & Vinje, H.F. (2022). Applying Salutogenesis in Mental Healthcare Settings. I M.B. Mittelmark, G.F. Bauer, L. Vaandrager, J.M. Pelikan, S. Sagy, M. Eriksson, B. Linström & C.M. Magistretti (Red.), The Handbook of Salutogenesis (2.utg.), (s. 433-439). Springer.

Lincoln, Y.S. & Guba E.G. (1985). Naturalistic inquiry. Sage.

Lindström, B. & Eriksson, M. (2015). Haikerens guide til salutogenese: Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv. Gyldendal Akademisk.

Lipsky, M. (1980/2010). Street-level bureaucracy: Dilemmas of the individual in public services. Russel Sage Foundation.

Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 40(8),795-805. DOI: 10.1177/1403494812465030

Malterud, K., Siersma, V.D. & Guassora A.D. (2015). Sample Size in Qualitative Interview Studies: Guided by Information Power. Qualitative Health Research, 26(13), 1753-1760. https://doi.org/10.1177/1049732315617444

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4.utg.). Universitetsforlaget.

Mulcahy H., Leahy-Warren, P., Laholt, H., Philpott, L.F., Bergvoll, L.-M. & Clancy A. (2022). Public health nursing education in Ireland and Norway: A comparative analysis. Public Health Nursing, 39, 279-285. https://doi.org/10.1111/phn.13039

Nilsen, I., Litland, A.S. & Hjälmhult, E. (2014). Helsesøstres utfordringer ved bruk av kartleggingsverktøy i skolehelsetjenesten. Sykepleien Forskning, 9(4), 358-365. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2014.0171

NOU 2023: 4. (2023). Tid for handling - Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet.

NOU 1998: 18. (1998). Det er bruk for alle – Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet.

Rogers, C.R. (1957). The necessary and sufficient conditions of therapeutic personality change. Journal of Consulting Psychology, 21(2), 95-103. https://doi.org/10.1037/h0045357

Statistisk sentralbyrå. (2024). 11993: Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, etter helseundersøkelser/konsultasjoner (K) 2015-2023 [Statistikk]. https://www.ssb.no/statbank/table/11993/tableViewLayout1/

Statistisk sentralbyrå. (2025). 07938: Personer med helse- og sosialfaglig utdanning. 4. kvartal, etter alder, kjønn, statistikkvariabel, år og fagutdanning [Statistikk]. https://www.ssb.no/statbank/table/07938/tableViewLayout1/

Tveiten S. & Severinsson E. (2005). Public health nurses` supervision of clients in Norway. International Nursing Review, 52, 210-218. https://doi-org.galanga.hvl.no/10.1111/j.1466-7657.2005.00266.x

Tveiten S. & Severinsson E. (2006). Communication a core consept in client supervision by public health nurses. Journal of Nursing Management, 14, 235-243. https://doi.org/10.1111/j.1365-2934.2006.00536.x

World Health Organization. (1986). Ottawa Charter for Health Promotion (WHO/NMH/CHP/09.01). https://www.who.int/publications/i/item/WHO-NMH-CHP-09.01

World Health Organization. (2021). Health Promotion Glossary of Terms 2021. https://www.who.int/publications/i/item/9789240038349

World Health Organization (2023, 29.mai). 76th World Health Assembly adopts the Global framework for integrating well-being into public health utilizing a health promotion approach. https://www.who.int/news/item/29-05-2023-76th-world-health-assembly-adopts-the-global-framework-for-integrating-well-being-into-public-health-utilizing-a-health-promotion-approach

World Medical Association. (2024, 22.oktober). WMA Declaration of Helsinki – Ethical Principles for Medical Research Involving Human Participants. https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki/

Øren, T.L., Kollbotn, O. & Litland, A.S. (2020), Kartleggingsverktøy i skulehelsetenesta har både fordelar og ulemper. Sykepleien, 108. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2020.82656