Why are oral shift reports kept in health care institutions when health care professionals have access to electronic health records?

A qualitative study.

Authors

DOI:

https://doi.org/10.7557/14.5770

Keywords:

Oral shift report, nursing, the nurse's organizational role, qualitative method, patient safety, electronic health record

Abstract

Background: Oral shift report has a long tradition in the health service. Electronic health record documentation is available, it is argued that written information can replace the oral transmission of patient information. Health institutions have replaced oral shift reports with “silent reporting”. Aim: To develop knowledge about which topics healthcare professionals talked about during shift reports. Method: Qualitative approach, analyzed by Krippendorff's content analysis. Nursing students sampled data from oral shift reports. Result: Organizational conditions, care and treatment were most discussed. Professional conditions, staff matters, and frustration were often discussed. Private talk occupied a small part of the shift reports. Conclusion: The shift reports contain more than an exchange of patient information and must receive greater focus while the development of electronic health records (EHR) is ongoing. Streamlining the health service, without an impact assessment of a reduction of oral shift reports, can lead to a deterioration in the quality of the nursing service and patient safety. The nurses' organizational activities can be disguised in the term report.

Metrics

Metrics Loading ...

Author Biographies

Anne Deinboll, Nord Universitet

Stipendiat / Universitetslektor / Sykepleier, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Mo i Rana

Tone Oddvang, Nord Universitet

Førstelektor/ Sykepleier, Fakultet for Sykepleie- og helsevitenskap, Mo i Rana

References

Abraham, J., Kannampallil, T., Brenner, C., Lopez, K. D., Almoosa, K. F., Patel, B. & Patel, V. L. (2016). Characterizing the structure and content of nurse handoffs: A Sequential Conversational Analysis approach. J Biomed Inform, 59, 76-88. https://doi.org/10.1016/j.jbi.2015.11.009

Allen, D. & Birkeland, E. U. (2019). Sykepleiernes usynlige arbeid : organisering av sykehus og pasientomsorg (1. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Direktoratet for e-helse. (2016a, 24.08.21). Behovet for Én innbygger – én journal. Hentet fra https://www.ehelse.no/strategi/en-innbygger-en-journal

Direktoratet for e-helse. (2016b, 23.09.21). Om oss/om e-helse. Hentet fra https://www.ehelse.no/om-oss/om-direktoratet-for-e-helse

Direktoratet for e-helse. (2018). Veikart for realiseringen av målbildet Én innbygger - én journal. Hentet fra https://ehelse.no/publikasjoner/veikart-for-realiseringen-av-malbildet-en-innbyggeren-journal

Dolonen, A. K. (2017). St. Olav kvesser sparekniven og kutter i sykepleierapporten. Sykepleien(Issue). Hentet fra https://sykepleien.no/2017/09/stolav-tar-frem-sparekniven-og-kutter-i-sykepleierapporten

Elstad, I. & Hamran, T. (2004). Et kvinnefag i moderniseringen : sykehuspleien mellom fagtradisjon og målstyring. Oslo: Pensumtjeneste.

Giske, T., Melås, S. N. & Einarsen, K. A. (2017). The art of oral handovers: A participant observational study by undergraduate students in a hospital setting. J Clin Nurs.

Hamran, T. (1991). Pleiekulturen : en utfordring til den teknologiske tenkemåten. Oslo: Gyldendal.

Helsedirektoratet. (2014). Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten (IS-2221). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/elektronisk-pasientjournal-i-omsorgstjenesten/Elektronisk%20pasientjournal%20i%20omsorgstjenesten.pdf/_/attachment/inline/6a249aa4-a739-4480-9236-9da7281ab281:6b2dc9cf315adff4fd36bd0783d1878c4307bd37/Elektronisk%20pasientjournal%20i%20omsorgstjenesten.pdf

Helsedirektoratet (2017). Ledelse av pasientsikkerhet-hva innebærer det? Hentet fra https://pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/innsatsomrader/ledelse-av-pasientsikkerhet.

Helse- og omsorgsdepartementet. (1999). Lov om helsepersonell m.v. Hentet fra https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64

Helse-og omsorgsdepartementet. (2012). Meld. St. 9. (2012 - 2013) Èn innbygger - èn journal. Oslo: Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609/

Jefferies, D., Johnson, M. & Nicholls, D. (2012). Comparing written and oral approaches to clinical reporting in nursing. Contemp Nurse, 42(1), 129-138. https://doi.org/10.5172/conu.2012.42.1.129

Kitson, A. L., Athlin, A., Elliott, J. & Cant, M. (2014). What's my line? A narrative review and synthesis of the literature on Registered Nurses' communication behaviours between shifts. J. Adv. Nurs., 70(6), 1228-1242. https://doi.org/10.1111/jan.12321

Krippendorff, K. (2004). Content analysis : an introduction to its methodology (2. utg.). Thousand Oaks, Calif: Sage.

Lamond, D. (2000). The information content of the nurse change of shift report: a comparative study. J Adv Nurs, 31(4), 794-804. https://doi.org/10.1046/j.1365-2648.2000.01349.x

Michel, L., Waelli, M., Allen, D. & Minvielle, E. (2017). The content and meaning of administrative work: a qualitative study of nursing practices. Journal of Advanced Nursing, 73(9), 2179-2190. https://doi.org/10.1111/jan.13294

Moen, A., Mølstad, K. & Dale, C. (2009). Den problematiske sykepleiedokumentasjonen. Sykepleien, 03.06. https://doi.org/10.4220/sykepleiens.2003.0014

Moen, A., Quivey, M., Mølstad, K., Berge, A. & Hellesø, R. (2008). Sykepleieres journalføring : dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe.

Mølstad, K., Henriksen, I. H, (2001). ICNP : International classification for nursing practice = internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis. Oslo: Forlaget Norsk sykepleierforbund.

Orvik, A. (2009). Organisatorisk kompetanse motvirker realitetssjokket. Sykepleien, (8), 42-46. https://doi.org/10.4220/sykepleiens.2002.0023

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse : innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Paulgaard, G. (1997). Feltarbeid i egen kultur : innenfra, utefra eller begge deler? (s. 70-93). Oslo: Universitetsforl., cop. 1997.

Statistisk sentralbyrå (2019) Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035. (Rapporter 2019/11) Oslo Statistisk sentralbyrå (SSB).

Stewart, K. R. & Hand, K. A. (2017). SBAR, Communication, and Patient Safety: An Integrated Literature Review. Medsurg nursing, 26(5), 297-305.

Wadel, C., & Fuglestad, O. L. (2014). Feltarbeid i egen kultur (Rev. utg. av Carl Cato Wadel og Otto Laurits Fuglestad). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

WMA General assembly, H., Finland. (1964, 10.2013). WMA Declaration of Helsinki. Retrieved from https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-human-subjects/

Århus, R. M. & Olsen, T. Å. (2020). Nyutdanna sjukepleiarar får realitetssjokk i yrkeskvardagen.Sykepleien. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2020.80947

Downloads

Published

2021-11-12

How to Cite

Deinboll, A., & Oddvang, T. K. (2021). Why are oral shift reports kept in health care institutions when health care professionals have access to electronic health records? A qualitative study. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 17(2). https://doi.org/10.7557/14.5770

Issue

Section

Refereebedømte artikler