Måleegenskaper ved den norske versjonen av Parental Stress Scale (PSS), 2. utgave
DOI:
https://doi.org/10.7557/29.8060Emneord (Nøkkelord):
Foreldrefunksjon, SpedbarnSammendrag
Beskrivelse: Parental Stress Scale (PSS) er et selvrapporteringsinstrument utviklet for å måle foreldrestress, og ble utviklet av Berry og Jones i 1995. Den norske versjonen ble oversatt av Ane Nærde (årstall ikke oppgitt), og instrumentet kan benyttes gratis. Målgruppen er foreldre med barn 0 til 18 år. Respondenter vurderer de 18 testleddene i PSS på en 5-punkts Likert-skala, som brukes til å beregne en sumskår. En høyere totalskår på PSS indikerer et høyere stressnivå. Det tar under 10 minutter å svare på alle utsagnene.
Litteratursøk: En bibliotekar søkte etter skandinaviske publikasjoner som rapporterte måleegenskaper eller normdata for PSS i utvalg av foreldre. Av 306 referanser, ble 19 lest i fulltekst, og 10 inkludert, av disse seks danske og fire norske studier. Fire av artiklene (2 norske og 2 danske) var psykometriske studier. De to norske studiene var basert på samme utvalg, når barnet var henholdsvis 12 måneder (N = 1096) og 4 år (N = 1030).
Psykometri: Ingen skandinaviske normer ble identifisert blant de inkluderte studiene, men de inkluderte studiene indikerte lovende psykometriske egenskaper angående indre konsistens og faktorstruktur. De to norske studiene gjennomførte begge faktoranalyse med hensikt å undersøke den underliggende faktorstrukturen på PSS-testleddene som i begge tilfeller resulterte i en to-faktorstruktur. De to danske studiene resulterte også i en to-faktorstruktur med bruk av Rasch analyse. Alle de fire studiene resulterte i ulikt antall testledd.
Konklusjon: Litteraturgjennomgangen tyder på at PSS generelt fremstår som et relativt godt undersøkt instrument når det gjelder visse aspekter av dets psykometriske egenskaper, men ingen skandinaviske normer er tilgjengelige. De fire studiene om psykometrisk struktur av PSS i skandinaviske utvalg har indikert en to-faktorstruktur. Norske studier fant faktorer relatert til foreldrestressorer og mangel på belønning. Danske studier har også rapportert en to-faktorstruktur, med subskalaer beskrevet som foreldrestress og mangel på foreldretilfredshet. Det er imidlertid variasjon i de spesifikke testleddene som er inkludert i de forskjellige faktorene på tvers av studier. Følgelig er det behov for ytterligere forskning. Litteraturgjennomgangen identifiserer flere tilpassede versjoner av PSS. Disse tilpassede versjonene av instrumentet må kryssvalideres i nye utvalg for å undersøke deres generaliserbarhet. Fremtidige studier bør ta for seg spørsmålet om å etablere kliniske eller intervensjons-grenseverdier for instrumentet i form av en sensitivitets-spesifisitetsstudie. En korrelasjonsanalyse bør også gjennomføres for å vurdere konvergens ved å undersøke forholdet mellom PSS og andre instrumenter i en norsk/skandinavisk kontekst. Når det gjelder test-retest-reliabilitet og målingsinvarians over tid, har ingen av disse blitt vurdert i de inkluderte studiene, og begge bør undersøkes i fremtidig forskning for å sikre at PSS opprettholder konsistente måleegenskaper på tvers av forskjellige tidspunkter. PSS bør brukes med forsiktighet utover utvalgene hvor instrumentet har blitt validert.
Referanser
Abidin, R. R. (1995). Parenting Stress Index. Professional Manual. (3 ed.) Odessa, FL: Psychological Assessment
Algarvio, S., Leal, I., & Maroco, J. (2018). Parental Stress Scale: Validation study with a Portuguese population of parents of children from 3 to 10 years old. Journal of Child Health Care, 22(4), 563-576. https://doi.org/10.1177/1367493518764337 https://doi.org/10.1177/1367493518764337
Berry, J. O., & Jones, W. H. (1995). The Parental Stress Scale: Initial psychometric evidence. Journal of Social and Personal Relationships, 12(3), 463-472. https://doi.org/10.1177/0265407595123009 https://doi.org/10.1177/0265407595123009
Chacko, A., & Scavenius, C. (2018). Bending the curve: A community-based behavioral parent training model to address ADHD-related concerns in the voluntary sector in Denmark. Journal of Abnormal Child Psychology, 46(3), 505-517. https://doi.org/10.1007/s10802-017-0310-9 https://doi.org/10.1007/s10802-017-0310-9
Cheung, S.-K. (2000). Psychometric properties of the Chinese version of the Parental Stress Scale. Psychologia: An International Journal of Psychology in the Orient, 43, 253-261. https://doi.org/10.1037/t08257-000
European Federation of Psychologists’ Association (EFPA). (2013). EFPA review model for the description and evaluation of psychological tests: Test review form and notes for reviewers, v 4.2.6. EFPA.
Flora, D. B., & Flake, J. K. (2017). The purpose and practice of exploratory and confirmatory factor analysis in psychological research: Decisions for scale development and validation. Canadian Journal of Behavioural Science, 49(2), 78-88. https://doi.org/10.1037/cbs0000069 https://doi.org/10.1037/cbs0000069
Grønlie, A. A., Apeland, A., Askeland, E., & Christiansen, T. (2016). Hvor godt predikerer to spørsmål barns risiko for problematferd? [Can two questions predict children’s risk of behavioral problems?]. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 53 (4), 269-275. https://doi.org/10.52734/
Hukkelberg, S. S., & Nærde, A. (2022). Parental stress among Norwegian fathers and mothers: Similarities and differences. Journal of Social and Personal Relationships, 39(4), 823-843. https://doi.org/10.1177/02654075211049725 https://doi.org/10.1177/02654075211049725
Kornør, H., & Richter, J. (2013). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Parental Stress Scale (PSS). PsykTestBarn, 2(4). https://doi.org/10.21337/0027 https://doi.org/10.21337/0036
Kornør, H., & Martinussen, M. (2011). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Parenting Stress Index, 3. versjon (PSI). PsykTestBarn, 1(2). https://doi.org/10.21337/0002 https://doi.org/10.21337/0004
Kristensen, I. H., Simonsen, M., Trillingsgaard, T., Pontoppidan, M., & Kronborg, H. (2018). First-time mothers’ confidence, mood and stress in the first months postpartum: A cohort study. Sexual & Reproductive Health Care, 17, 43-49. https://doi.org/10.1016/j.srhc.2018.06.003 https://doi.org/10.1016/j.srhc.2018.06.003
Lehmann, S., Haug, E., Bjørknes, R., Mjeldheim Sandal, G., L, T. F., & Skogen, J. C. (2022). Quality of life among young people in Norway during the COVID-19 pandemic: A longitudinal study. European Child & Adolescent Psychiatry, 1-11. https://doi.org/10.1007/s00787-022-02023-5 https://doi.org/10.1007/s00787-022-02023-5
Leung, C., & Tsang, S. K. (2010). The Chinese Parental Stress Scale: Psychometric evidence using Rasch modeling on clinical and nonclinical samples. Journal of Personality Assessment, 92(1), 26-34. https://doi.org/10.1080/00223890903379209 https://doi.org/10.1080/00223890903379209
McDonald, R. P. (1999). Test theory: A unified treatment. Psychology Press.
Nielsen, T., Pontoppidan, M., & Rayce, S. B. (2020). The Parental Stress Scale revisited: Rasch-based construct validity for Danish parents of children 2–18 years old with and without behavioral problems. Health and Quality of Life Outcomes, 18(1), 281. https://doi.org/10.1186/s12955-020-01495-w https://doi.org/10.1186/s12955-020-01495-w
Nærde, A., & Hukkelberg, S. S. (2020). An examination of validity and reliability of the Parental Stress Scale in a population based sample of Norwegian parents. PloS One, 15(12), e0242735. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0242735 https://doi.org/10.1371/journal.pone.0242735
Norsk vitenskapsarkiv (2025) Prosjekt: Nye Familier. NVA. https://nva.sikt.no/projects/631403
Oronoz, B., Alonso-Arbiol, I., & Balluerka, N. (2007). A Spanish adaptation of the Parental Stress Scale. Psicothema, 19(4), 687-692.
Pontoppidan, M., Nielsen, T., & Kristensen, I. H. (2018). Psychometric properties of the Danish Parental Stress Scale: Rasch analysis in a sample of mothers with infants. PloS One, 13(11), e0205662. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0205662 https://doi.org/10.1371/journal.pone.0205662
Scavenius, C., Chacko, A., & Horn, E. P. (2021). ADHD symptoms do not moderate outcomes to behavioral parent training delivered in the voluntary sector. Journal of Child and Family Studies, 30, 51-64. https://doi.org/10.1007/s10826-020-01856-5 https://doi.org/10.1007/s10826-020-01856-5
Scavenius, C., Chacko, A., Lindberg, M. R., Granski, M., Vardanian, M. M., Pontoppidan, M., ... Eiberg, M. (2020). Parent Management Training Oregon Model and Family-Based Services as Usual for Behavioral Problems in Youth: A National Randomized Controlled Trial in Denmark. Child Psychiatry & Human Development, 51(5), 839-852. https://doi.org/10.1007/s10578-020-01028-y https://doi.org/10.1007/s10578-020-01028-y
Stensen, K., & Lydersen, S. (2022). Internal consistency: From alpha to omega? Tidsskrift for den Norske Legeforening, 142(12). https://doi.org/10.4045/tidsskr.22.0112 https://doi.org/10.4045/tidsskr.22.0112
Trizano-Hermosilla, I., Gálvez-Nieto, J. L., Alvarado, J. M., Saiz, J. L., & Salvo-Garrido, S. (2021). Reliability estimation in multidimensional scales: Comparing the bias of six estimators in measures with a bifactor structure. Frontiers in Psychology, 12. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2021.508287 https://doi.org/10.3389/fpsyg.2021.508287
Vigil-Colet, Navarro-González, & Morales-Vives (2020). To reverse or to not reverse Likert-type items: That is the question. Psicothema, 32(1), 108-114. https://doi.org/10.7334/psicothema2019.286 https://doi.org/10.7334/psicothema2019.286
Zelman, J. J., & Ferro, M. A. (2018). The Parental Stress Scale: Psychometric properties in families of children with chronic health conditions. Family Relations, 67(2), 240-252. https://doi.org/10.1111/fare.12306 https://doi.org/10.1111/fare.12306
Nedlastinger
Ytterligere filer
Publisert
Hvordan referere
Utgave
Seksjon
Lisens
Opphavsrett 2025 Anne-Martha Utne Øygarden og Kenneth Stensen
Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.
