Ottar

Innleiing

2025-03-21T10:54:49+01:00

Den rike samiske historia til Romsa/Tromsø er ukjend for mange av di fleire av byen sine samiske spor gjekk tapt i fornorsking og grensestenging. Utstillinga Rávdnji, som opna ved museet 13. juni 2024, løftar fram fortrengte fortellingar om den sjøsamiske og reindriftssamiske historia i Tromsøområdet.

Rávdnjevággi og Romssavággi − sommarheimane som gjekk tapt

2025-04-25T14:20:35+02:00

Rávdnjevággi (Finnheia) og Romssavággi (Tromsdalen) er ettertrakta beiteområde for reindrift. Dei frodige dalområa har i fleire hundre år vore dei største buplassane i den samiske tamreindrifta i nord. Dei mange spora i landskapa, munnlege og skriftlege kjelder og eit rikt fotomateriale er en viktig del av Tromsø sin historie som vert synleggjort gjennom utstillinga Rávdnji.

Margrethe Kitti – siida eamit og tromsøsame

2025-04-25T14:20:34+02:00

Margrethe Lango Kitti eller Máhte Márge er et kjent navn over hele Sápmi. Margrethe fikk i sin samtid anerkjennelse og respekt som overhode for en reindriftsfamilie og i kraft av sin personlighet. Hun tilhørte reindrifta i Tromsøområdet hele sitt liv. Først som flyttsame og så med helårsdrift.

Den grenseoverskridende reindriften og dens skjebne i Troms

2025-04-25T14:20:33+02:00

Lappekodisillen fra 1751 sikret samisk reindrift retten til å krysse riksgrensen mellom Norge og Sverige. Særlig gjaldt det Troms. Unionsoppløsningen i 1905 førte likevel til at samer med vinterbeite på svensk side ble nektet adgang til store deler av sine beiteområder fordi de var svenske statsborgere. Etter en konvensjonsavtale i 1919 ble disse samene tvunget til å forlate alle øyene og deler av halvøyene i Troms. Norske myndigheter måtte forholde seg til Lappekodisillen, men har ved senere forhandlinger ytterligere begrenset de reindriftsamiske bruksområdene.

Sjøsamiske spor i Tromsøområdet

2025-04-25T14:20:31+02:00

Historisk sett har store delar av det som i dag omfattar Romsa suohkan (Tromsø kommune) hatt bufast og sesongmessig sjøsamisk busetnad. Kulturminne og skriftlege kjelder vitnar om spor etter eit folk som levde av fiske, jakt på villrein og rovvilt, fangst av kobbe og nise og tamdyrhald. Utover 1500-talet vert dei sjøsamiske bygdene i fjordane kring Romsa/Tromsø kjend gjennom skattelistene, men då fornorskingspolitikken stramma grepet forsvann spora etter det sjøsamiske folket litt etter litt.

Stábba og Sieidigeađge. To offersteder i Tromsøområdet

2025-04-25T14:20:29+02:00

I Tromsø finner vi sieiddit, offersteder, som har ulike historier og som avspeiler ulike samiske levemåter i regionen. To av disse er er Stábba/Stabben i Málatvuotna/Malangen og Sieidigeaðge/Seisteinen nord for «Goatte-mǫk’ke»/Gamkroken i Gállafierda/Kaldfjorden.

Tvangsflytting, vindkraft, reindrift og protest i utstillinga Rávdnji

2025-04-25T14:20:28+02:00

I utstillinga Rávdnji trenger en vindmølletupp inn i reisverket til gammen. Bak gammen henger en glassplate med et bilde av en brennende vindmølle, og under vindmølletuppen har den samiske kunstneren Anders Sunna malt et bilde med rein, vindmøller og ild. I lydinstallasjonen kan du høre joiken «Stuoranjárga» som levendegjør fortellingene om de gode reinbeitene i Tromsø. Bak gammen skuer portrettfotoet av reineieren Margrethe Kitti. Ved siden av gammen henger to vrengte kofter, som motstand og protest. Mot hva, og fra hvem? Hva forteller dette om samisk historie i Tromsøområdet?

Refleksjoner rundt det kuratoriske arbeidet med utstillingen Rávdnji

2025-04-25T14:20:26+02:00

Denne teksten belyser hvordan vi har arbeidet med museumsutstillingen Rávdnji – den strie straumen. Samiske spor i Tromsøområdet. Vi ser nærmere på rammene som var veiledende for den kollektive, faglige innsatsen og bakgrunnen for de kunstneriske ambisjonene med utstillingen.